Slik regner vi

Opplysningene om selskapene kommer fra Enhetsregisteret. Regnskapstallene kommer fra Regnskapsregisteret. Begge hører til Brønnøysundregistrene og brukes under NLOD 2.0.

Nøkkeltallene og sammenligningene ble sist beregnet 11. nov. 2026. De regnes på nytt hver natt. Hvert selskap har tall fra det nyeste regnskapsåret vi har. Regnskap i andre valutaer enn kroner er ikke med. Slettede selskaper og selskaper under konkurs er ikke med.

Et selskap sammenlignes bare med selskaper fra samme regnskapsår. Vi bruker den mest presise gruppen som har minst 30 selskaper, og går ellers til neste nivå. Har ikke selskapets næring og omsetningsklasse nok selskaper, sammenlignes det derfor med hele næringen eller hele næringsområdet, også med selskaper av annen størrelse.

Tallene er antall rader i nøkkeltallene i dag, ikke antall grupper. Under 30 selskaper med nøkkeltallet i gruppen viser vi ingen persentil.

Omsetningsklassene

Ansattklassene

Brukes til å velge ut selskaper i Utvalg. De inngår ikke i gruppene. Registeret oppgir som regel ikke antall under 5, så klasse 0 og 1 leses samlet som «under 5 eller ukjent».

En persentil sier hvor selskapet ligger blant selskapene i gruppen, fra 0 til 100. Eksempel: «høyere enn 62 av 100» betyr at 62 av 100 selskaper i gruppen har lavere verdi på nøkkeltallet.

Formelen: persentil = (antall selskaper med lavere verdi) delt på (antall selskaper med verdi i gruppen minus 1), ganget med 100 og avrundet til nærmeste hele tall. Det er SQL-funksjonen PERCENT_RANK. Selskaper som mangler nøkkeltallet, teller ikke med.

Vi regner den for driftsmargin, omsetningsvekst, egenkapitalandel, omsetning per ansatt og lønnsandel av omsetning. Selskaper med nøyaktig samme verdi får samme persentil, den laveste plassen verdien har: tellingen av «lavere verdi» teller ikke de andre med samme verdi.

Høyt er ikke alltid bra. Høy lønnsandel betyr at en stor del av omsetningen går til lønn. Svært høy vekst kan komme av et lavt utgangspunkt. Persentilen sier hvor selskapet ligger, ikke om det går bra.

Persentil 25 eller lavere regnes som lav, og 75 eller høyere som høy (src/web/pages/selskap.ts:50). Det er grensene vi bruker i teksten «Mot bransjen» på selskapssiden.

Hver liste er en fast regel på tallene i siste regnskap. Reglene er de samme for alle selskaper, og de står likt her og i Utvalg.

Et selskap kan stå på flere lister. Selskaper uten regnskap i kroner er ikke med på listene som bygger på regnskapstall.

Enhetsregisteret viser ikke innsendt årsregnskap for 2025 for selskapet. Det sier ikke at selskapet har brutt en plikt. Opplysningen kan være forsinket hos oss, og regnskapet kan være levert uten at vi har det.

Forventet år følger kalenderen: fra 1. august er det fjoråret, før det er det året før fjoråret. Nå er det 2025.

Bare aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kommer med. De må ikke være slettet, i konkurs eller under avvikling, og må være stiftet før 1. januar året før forventet år.

På steds- og kommunesidene sammenlignes kommuner med kommuner og fylker med fylker, på en skala fra 0 til 100.

Enkeltpersonforetak og konkursbo teller i antallene, men vises aldri med navn.

• Konkurser eldre enn åtte uker er for lave. Avsluttede bo forsvinner fra registeret.
• Tall for nye selskaper mangler dem som er slettet siden. Sammenligning med tidligere perioder overdriver derfor veksten.
• Vi har regnskap for tre år (2023 til 2025), og bare for selskaper som finnes i dag.
• Ansatte er oppgitt for bare en liten andel av enhetene (omtrent 6 % ved siste måling). Tall om ansatte og omsetning per ansatt gjelder derfor et lite utvalg.
• Vi lagrer ingen personopplysninger om fødselsdato og lager ingen profiler av personer.
• Navngitte selskaper får aldri karakter eller risikovurdering. Persentilene sammenligner tall, de vurderer ikke selskapet.